Ytringsfrihet, hijab og homofili
I går søndag 15. februar var jeg og kjæresten min på dialogmøte på Litteraturhuset. Det var Abid Raja som inviterte. Temaet for dagen var om ytringsfriheten skal være suveren og ubegrenset. Det var mange spennende innledniner og det ble bl.a diskutert hvorvidt man skal tillate bruk av det religiøse plagget Hijab i politiyrket og Vebjørn Selbekk snakket om sine erfaringer i kjølvannet av karikaturtegningene han trykket i Magazinet. Selbekk og familien fikk 50 konkrete drapsstrusler etter dette og måtte flytte og få hemmelig adresse, telefon og politibeskyttelse.
Norge er et fantastisk land, vi lever i et demokrati hvor det er mulig å diskutere det meste, hvor det er mulig å ytre ønsker, og hvor det er mulig å være både enig og uenig i saker uten å nødvendigvis måtte forholde seg til hatmeldinger eller trusler. Vi har religionsfrihet og ytringsfrihet i landet vårt. Dette betyr at religionene også må tåle evaluering og kritikk. Men er det mulig å mene det man vil i disse sakene uten at folk går til personangrep?
Jeg tenker at en Hijab ikke har noe med en politiuniform å gjøre og for å sitere Hilde Sandvik fra Bergens Tidende; det er forskjell på uniform og mulitform. Politiet skal være livssynsnøytralt og jeg vil helst slippe å vite om politimannen er jøde eller buddhist. Jeg synes alle skulle bære en felles uniform.
Jeg har selv vært i Hebron og følt på kroppen konflikten mellom jøder og palestinerne. Hvordan ville det tatt seg ut med hijabmultiformeret politimenn under demonstrasjon utenfor den israleske ambassaden? Jeg synes vi ofte litt for fort skal nå et mål, et mål vi foreløpig ikke kjenner konsekvensene av i praksis. Hvorfor kan ikke denne debatten nå få lov å leve litt, ting tar tid, og vi finner helt sikkert gode løsninger.
Denne uken handler Gudene Vet om homofili. Jeg har tidligere ytret min skepsis til den nye ektesskapsloven. Jeg følte fort at folk stigmatiserte dette og antok ganske kjapt at jeg var både gammeldags og homofob. Det er jeg sågar ikke. To av mine aller nærmeste venner er homofile og deler skepsisen med meg. Jeg er skeptisk til denne nye loven fordi vi vet enda ikke hvordan den vil virke på oss i samfunnet.
Jeg tror vi skal være varsomme med å sutre for mye, og å kreve mer enn det som er godt for oss. Hva om vi sammenligner oss med andre land, er det så ille i Norge og har vi ikke endel å være takknemlige for? ... to be continued:-)
9 kommentarer
Permalink
Del med andre
