Nicole Kidmans Botoxhour
Alle mennesker er forfengelige, også jeg. Spørsmålet er hvordan forfengeligheten arter seg, og hvem som bestemmer hva som er pent, i dette tilfelle ved meg.
Ordet forfengelighet stammer fra det latinske vanitas, på engelsk er det vanity og det betyr tomrom. Forfengelighet betyr i mer eller mindre grad at et tomrom skal fylles.
Nå er det slik at det er sjelden individet selv som føler dette tomrommet sånn helt utav det blå: det er produsenter og leverandører av forskjellige produkter som mener de kan se hva vi mangler og derfor lokker med nye tilbud på hva vi bør trenge. På hvordan vi bør se ut, leve osv. Det var ikke Hollywoodstjernene som fant opp Botoxsprøyta, for å si det sånn.
Men den er der og den brukes flittig av Gud vet hvem. På Manhattan er det ingen aldersgrense på rynker. Either you hvae them or not. Det fikk ihvertfall jeg føle på kroppen hos Dr. Lorenc, en av stjernekirurgene på Manhattan. han har nådd så langt og operert så mange stjerner at bøkene hans distribueres helt til Japan.
Japanerne elsker han. Vel, ikke nok med det. Den sjarmerende legen fikk meg virkelig til å føle på denne nyoppståtte problemstillingen; at jeg sprenger rynkebarometeret. Det nyttet ikke å beklage med at jeg er jo 38.. Han kunne forslå en rekke behandlinger. Jeg kunne kjøre Botox i pannen, og litt restylane i smilerynkene rundt øynene, videre kunne jeg fylle leppene med Botox (jeg så forøvrig akkurat Australia på kino og Nicole Kidman hadde kanskje vært hos - OG LATT SEG BEHANDLE - hos samme mann, leppene var ihvertfall større og huden var glattere enn før).
Videre kunne jeg skjære litt i pannen og få en enkel panneløft, men ikke for mye, for det måtte ikke se unaturlig ut. Men øynene mine ville slik sett løftes og jeg ville se mye bedre ut. Han var som sagt en sjarmerende lege, med lang erfaring og lengre merittliste, og alt dette gjør han for folk som Guds instrument.
Det får meg til å undre meg over om Dr. Lorenc og Snåsamannen har samme "mission".
4 kommentarer
Permalink
Del med andre
